Nyheter

Ta Plass - arkitektuttalelse av Antoine Fadel

For å adressere mangelen på inkluderende rom for skeive med minoritetsbakgrunn i Oslo og mangelen på kunnskap om problemstillingene individer som tilhører denne gruppen møter i hverdagen, er det avgjørende å begynne med en diskusjon om hva et ‘inkluderende rom for skeive’ er, hvordan det oppstår og oppleves, og hvordan skeive narrative og liv får ta plass i offentlige rom og diskurser.

Gjennom historien ser man hvordan arkitektur har bidratt til å visualisere og formulere konkrete svar til behovet for produksjonen av trygge rom og nye offentligheter med utgangspunkt i minoritetsperspektiver. "Skeiv arkitektur” burde derfor ikke kun anses som produksjonen av møtesteder for ikke-heteroseksuelle, men som rom som utfordrer all antakende, dominerende og normativ atferd.

Norsk kultur kan betraktes som en kultur som er fiksert rundt ulike “drømmer”. Til dels er det en drøm som ligner på “The American Dream", med dens gjenkjennelige arkitektur og materielle kultur - hvite stakittgjerder, sportstribuner, semi-transparente kontorbygg og biler med firehjulstrekk. Den norske drømmen, som blant annet har blitt identifisert som del av “The Nordic Miracle”, er sterkt preget av en protestantisk arbeidskultur og tiår med sosioøkonomisk politikk som har knyttet konsepter som boligeierskap til begrep som sikkerhet og personvern, samt posisjonert ‘kjernefamilien’ som hovedprodusent av både ny arbeidskraft og videreførselen av felles kulturarv og sosiale normer. Over flere tiår har det majoritetsnorske samfunnet blitt utviklet ut i fra bildet av en homogen majoritetsbefolkning og deres aspirasjoner som en 'produktiv' og normativ middelklasse. Dette har blant annet blitt tydeliggjort under den pågående pandemien.

I Norge videreføres disse normene først og fremst gjennom (re)produksjonen av hetero-monogame enheter som lever ut sine liv i tre ulike arkitektoniske kategorier: 1) "private rom" - som boliger, leiligheter og hytter, 2) "semi-offentlige rom" - kontorer, møterom, kafeteriaer og felles bakgårder, og 3) "offentlige rom" som parker, torg, gater, supermarkeder, barer, treningssentre og offentlige institusjoner.

Men hva med medlemmene av både majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen i Norge som lever liv som ikke passer inn i kategoriene definert av disse sosioøkonomiske normene?

Hvilke rom i samfunnet og hverdagen finnes for dem, og hvordan blir disse rommene initiert, produsert og vedlikeholdt for både nåtiden og fremtiden?

Innenfor arkitekturteori og utdannelse er menneskeliv utenfor det normative er stort sett ikke-eksisterende. I arkitektoniske konkurranser og læreplaner blir seksualitet, kjønn, legning, klasse og rase som oftest oversett, ignorert, eller usynliggjort. Når mennesker med en mangfoldig bakgrunn dukker opp i digitale skisser av fremtidige arkitektur- og byplanleggingsprosjekt, så er det som en del av en homogen, urban middelklasse definert av bygningsmassen rundt de, ikke ut i fra en interesse eller idé om deres tilhørighet og bevegelsesmønstre.

Derfor er det viktig i vår profesjon og innflytelse som arkitekter å stille spørsmål ved vår egen utdannelse og de strukturelle manglene som har ført til homogeniteten ikke bare i vårt felt men i våre byer og offentlige rom, for å få en ny og bedre forståelse av arkitektur skapt for menneskers innebygde miljø.

I Fotogalleriets visningsrom Møllergata 34 er arkitekturen til ‘Ta Plass’ ment å fremkalle en rekke udefinerte kontekster og møter i form av de nye bildene og perspektivene den produserer: «Utsiden», «Mellomrommet», «Passasjen», «Rekonstruksjonen», også videre, til man igjen befinner seg på “utsiden”, forhåpentlig med et nytt perspektiv og selvforståelse.


(Re)konstruksjonen av skeive rom

For skeive defineres ikke skeive rom kun av deres estetiske utseende eller kjennetegn, men av den indre opplevelsen man ankommer og opererer i de med. For skeive defineres skeive rom av følelsene av forventning, lengsel, frykt, begjær, håp om aksept og toleranse og en form for forløsning eller eskapisme disse rommene produserer. I skeive rom forvandles forholdet mellom 'betrakteren' og 'den betraktede’, som i normative rom ofte preges av ulike maktforhold, til en fysisk og emosjonell sensasjon av sitrende forventning og potensiale.

Derfor er (re)konstruksjonen av skeive rom og deres betegner nødvendigvis et vitnesbyrd om den kollektive og personlige betydningen av slike rom, sosialt, kulturelt og historisk, og en invitasjon til å vurdere hvor mye arkitektur og de sosiale relasjonene den innrammer påvirker våre indre liv og selvforståelse.

Mens antikkens mannsdominerte ‘gymnasium’ kan anses som de første historiske eksemplene på uformelle skeive møteplasser, ble barer og nattklubber i det 20. århundre de mest fremtredende stedene for tilflukt og utforskning for skeive miljøer og individer som levde både skjulte og åpne liv. Mens offentlige rom som parker fortsatt er arenaer for møter med likesinnede og kan gi inngang til mer private/skjulte miljø, har internettet og sosiale medier også dukket opp som et forum for nettverksbygging, cruising og utforskningen ulike lyster, identiteter, og uttrykk.

Det er den indre reisen som preger mange skeives liv som er visualisert gjennom arkitekturen i Fotogalleriets visningsrom Møllergata 34. De ulike arkitektoniske rommene, passasjene og elementene henviser til og gir plass til ofte usynlige sosiale virkeligheter og nettverk. De refererer til skeive miljø og aspirasjoner som forsvant under og etter AIDS-epidemien, miljø og ideer som har fortsatt krympet med fremveksten av sosiale medier og gentrifiseringen av større og mindre byer, og som nå ligger nesten fullstendig radbrukne etter de sosiale og kulturelle nedstengningene som del av den pågående Covid-19-pandemien.

I Norge, hvor man på mange områder har kommet langt, mangler vi fortsatt konkrete politiske verktøy for å sikre beskyttelsen og tilgjengeligheten av disse høyst nødvendige rommene, som til tross for økt aksept og toleranse fortsatt ikke anses som en verneverdig del av samfunnet og vår felles kulturarv.

Jeg inviterer dere til å begi dere ut på en indre emosjonell reise like mye som en ekstern og sensorisk en. Merk din egen tilstedeværelse, og ta plass!



Arkitekturguide

01— Utsiden

Utsiden er det offentlige rommet utenfor Fotogalleriet, et (hetero)normativt rom hvor normene bestemmer bevegelsesmønstrene, som stortsett er praktiske og logistiske uten hensyn til individuelle behov. Individer som beveger seg gjennom det er uvitende om den sanne identiteten til menneskene rundt dem, og hver enkelt persons opplevelse er svært subjektiv. Det er et ukjent, og for mange, utrygt rom, full av eksterne risikofaktorer hvis de skulle bryte med rommets bevegelsesmønstrene eller utseende. Denne verdenen blir kun forstyrret av Fotogalleriets fire vinduer som er vendt mot fortauet, som lyser opp det ellers grå, normative rommet.

02— Mellomrommet

«Mellomrommet» befinner seg i bakgården til Møllergata 34. Det er et semi-offentlig rom som forbereder deg på overgangen til et nytt sted. Her bes den besøkende om å legge ideen om faste identitetsmarkører igjen og åpne deg for å tenke “skeivt” — ikke hovedsaklig for å stille spørsmålstegn ved egen identitet, men ved oppfattelsen av omverden.

03— Passasjen

"Passasjen" er et åpent nett av muligheter, ubalanser, gap, overlappinger, dissonanser, resonanser, bortfall og meningsoverskridelser. “Passasjen” tar form som en opplyst passasje som vekker nysgjerrighet og inviterer til oppdagelse. “Passasjen” trekker den besøkende inn mot utstillingsrommet og den videre arkitekturen – et rom hvor vi kan glemmer normene vi lever med utenfor og forsvinne inn i en annen oppfattelse av oss selv og våre omgivelser.

04— “Skapet”

Av alle visuelle metaforer knyttet til skeivhet står kanskje “skapet” som en av de sterkeste. Hvordan kan det ha seg at relasjoner mellom likekjønnede, som i tidlige sivilisasjoner kunne være offentlige, i noen kulturer til og med feiret og opphøyd, ble tvunget inn i et så mørkt, trangt rom i mer moderne tid? Hvis skapet er en visuell metafor for de skjulte eller dobbeltlivene skeive tvinges til å leve med sosial stigma og skam, vil ikke en ny visuell metafor også ha styrken til å destruere denne skammen og erstatte den med et nytt rom, og derav en ny selvforståelse, preget av synlighet og frihet? På samme måte som greske søyler en gang omringet de semi-offentlige antikke gymnasiene, defineres dette rommet av lysende søyler, installert fra tak til gulv.

05— “Speil-baren”

I “speil-baren" reflekteres ens identitet, bokstavelig talt. I kontrast med barers vanlige sosiale funksjon er denne et privat sted for refleksjon. Det den besøkende gjemmer, undertrykker eller projiserer blir møtt med ens egen refleksjon, og relateres til egen kropp og tilstedeværelse i rommet. Mens arkitektur kan fungerer som et utsikt til en bedre verden fungerer dette skeive rommet som en utsikt til et friere selv.

06— Ahmed Umar, Carrying the face of ugliness

I disse verkene, titulert etter et populært sudanesisk uttrykk, bruker kunstner Ahmed Umar bokstavelig talt eget ansikt og kropp til å beskytte og gi stemme til LHBTIQ+-individer i sitt hjemland Sudan, hvor skeive mennesker lider under sosial stigmatisering og trusselen om voldelig forfølgelse basert på deres seksuelle legning eller kjønnsidentitet.

07— Biblioteket

Denne delen av utstillingen er viet til presentasjonen av litterære referanseverk og kilder knyttet til ulike kulturelle perspektiver på og historier som berører kjønn og seksualitet. Bøkene i biblioteket, som besøkende kan ta ned fra installasjonen og lese, er valgt ut av Piniel Demisse på vegne av det aktivistiske bibliotekprosjektet Assata. Du er velkommen til å lese bøkene i visningsrommet og ta med en kopi av den anbefalte leselisten (eget hefte) hjem.

08— Chai Saeidi, Yareta Cannot Grow in Shade

I verkene til Chai Saeidi er det som om alle bildene inngår i en stor, bevegelig scene, som oppsluker rommet og inviterer inn betrakteren. Kropper samhandler med arkitektur, og transformeres til og med kanskje til en form for arkitektur i seg selv.

09— Damien Ajavon, Ode à Ndate Yalla

De suspenderte tekstilverkene til Damien Ajavon samspiller med de arkitektoniske skilleveggene i dette rommet for å belyse relasjonen mellom “betrakteren" og "den betraktede” i relasjon til synlighet og en følelse av trygghet og beskyttelse. I Ajavons arbeid spiller konseptet ‘beskyttelse’ en sentral rolle. Kunstneren beskriver å arbeide med tekstil som en måte å utforske og skape former for beskyttelse med egne hender. Rommene som skapes i samspillet er fleksible og kan skyves, lukkes og åpnes.

10— Projeksjonsrommet

"Projeksjonsrommet" er der betrakteren og "den betraktede" ikke lenger kan adskilles fra hverandre. Det er en arena for samtale og diskusjon for å legge til rette for nye perspektiver gjennom bedre forståelse. Her møter ‘betrakteren’ og 'den betraktede', ‘taleren’ og ‘den omtalte' hverandre og vil sammen forsøke å produsere aksept og toleranse. Gardinene mot Fotogalleriets fasade gir de som er tilstede i dette rommet valget mellom å eksponere rommet og selv selv og gjøre aktivitetene i rommet synlige for offentligheten utenfor, eller dekke det til, og gjøre det privat.



Kartlegging: Hvor tar skeivhet plass i Oslo?

Et kart over Oslo sentrum til stede i utstillingsrommet inviterer besøkende til å bidra til å lokalisere skeive øyeblikk, minner eller historier i Oslo knyttet til et fysisk sted eller sted, fra barer, parker, offentlige toaletter og institusjoners og organisasjoners rom.

Merk kartet og ta plass!

siste